Naturens Mangfold AS
Lukk
Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

Ambassadørens samling Julian II 361-363 Siliqua

Art.nr: 2019-860-2362
700,-
Antall:

Ambassadørens samling
Roma, keiserriket
Julian II den frafallne (361-363)
AR Siliqua
Referanse: Sear 19122
Preget i Lugdunum
Kvalitet: 1+
Vekt: 1,77 gram
Størrelse: 1,5 cm

Kjøpt i London i 1986.

Denne mynten kommer fra samlingen til en norsk diplomat. Han hadde en lang karriere og var norsk ambassadør til Israel før han gikk av med pensjon. Samlingen er i stor grad bygget opp rundt romerske mynter. Vi vil tilby mynter som i hovedsak ble preget fra begynnelsen av 300-tallet til slutten av 300-tallet. Ambassadøren var en nøyaktig samler og nesten alle myntene følges av en liten håndskrevet lapp med en kort beskrivelse. Det som gjør samlingen ekstra interessant er at han også førte opp hvor han hadde kjøpt  mynten. Det gir myntene en spennende provenienshistorie. Samlingen inneholde mynter i noe bedre kvalitet enn det som normalt var tilgjengelig for norske samlere på denne tiden. Det er mynter som har sett noe sirkulasjon. En annen side ved samlingen er at den er en detaljert samling: Ambassadøren nøyde seg ikke med en mynt av hver hovedtype, men samlet gjerne varianter dersom han fikk tak idet. Vi har ikke undersøkt om enkelte varianter er mye sjeldnere enn andre så du kan gjøre et ekstra godt kjøp. Samlere idag vet at mynter med proveniens ofte er mer kostbare enn mynter uten proveniens. Hver mynt følges av et opprinnelsesbevis med beskrivelse fra oss. Dersom du ønsker en ekthetsattest med bilder i tillegg så er det mulig å bestille separat.

Vi legger ut noen mynter av gangen og vi har til enhver tid flere mynter fra denne samlingen i butikken som ligger i Ullevålsveien 13.

Den frafalne

Julian II (360-363) var mest kjent som den keiseren som beholdt de gamle gudene. Han ble kalt en frafallen. Da han kom til makten var kristendommen statens religion, og de kristne var redd han skulle gjeninnsette de gamle hedenske gudene. Hans mest berømte mynter er også de mest misforståtte, og førte til stor brudulje i hans samtid. Denne mynten har en enøyed okse på baksiden, og den blir oftest beskrevet som en Apis-okse. Keiseren selv deltok aktivt i ofringen av okser. Okser med Apis' kjennetegn var funnet i Egypt, og det bare bud om rikdom og seier.

De kristne ble oppildnet til opprør mot keiseren, og særlig i den overveiende kristne byen Antiokia ble det hett. Det er mulig myntmotivet kan ha hatt en effekt på innbyggerne, men mer sannsynlig var det at det var verdien på mynten som var avgjørende. Mynten blir oftest beskrevet som en pecunia majorina og skulle ha en verdi på 100 nummi. Derfor kalles den også en centenionales. På denne tiden var hovedmynten en solidus. Dette var en gullmynt som det teoretisk sett skulle være verd 12 000 nummi. Som så mange ganger i mynthistorien skulle det vise seg at gull var mer attraktivt enn bronse – og kursen falt på bronsemyntene. Folk følte at de ble lurt av den nye mynten, noe de hadde god grunn til. Julians okse-mynt hadde et høyt pålydende, men i realiteten hadde Julian devaluert verdien på pengene.

Det var motivet samtidens og ettertidens kristne historikere fokuserte på, og for dem var det et alvorlig tegn på keiserens frafall fra den sanne gud. Det var likevel mulighet for at de kristne hadde misforstått hele motivet. ”Statens trygghet” står det i innskriften rundt oksen, og det kan rett og slett bety at oksen skulle forestille keiseren selv. Oksen er et dyr som leder og beskytter flokken sin, akkurat slik en god keiser burde lede og beskytte undersåttene sine. Mynten skulle derfor egentlig framstille keiseren som en dyktig leder og beskytter, og ikke som en avgudsdyrker.

 

Trykk Enter for å søke eller Esc for å lukke