Naturens Mangfold AS
0,-
Lukk
Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

Athen Tetradrakme 454-404 f.Kr.

Art.nr: 1000-4724
6.000,-
Antall:

Attika, Athen
AR Tetradrakme (454-404 f.Kr.)
Kvalitet: 1+, testkutt på kanten
Vekt: 14,84 gram
Størrelse: 2,2 cm

En interessant utgave av denne klassiske Uglemynten! De som kjenner til typen vil først legge merke til det lille hodet av Athene på forsiden. Det er gravert og preget i usedvanlig høyt relieff for disse tetradrakmene. Det er også uvanlig at hele hjelmpryden er med på blanketten. Den første innskytelsen man får er at dette må dreie seg om en samtidig imitasjon. Uglemyntene sirkulerte jo nesten overalt og ble imitert av andre. En Uglemynt var kjent for godt sølvinnhold, og ved å lage en imitasjon sikret man seg at det var enkelt å bruke den i handelen. Likevel er stilen på denne Uglemynten veldig god og den ligner ikke umiddelbart en imitasjon fra andre steder som Gaza og Egypt. Både Athene og uglen hennes er i typisk athensk stil. Det må litt ekstra forskning til for å plassere den nøyaktig i tidsperioden og det er ikke enkelt å finne en direkte referanse (det finnes uendelig mange stempelvarianter av utgaven som ble laget fra 454-404 f.Kr. og ingen kataloger lister dem alle.)

Mynten har testkutt på kanten til høyre for uglen. Dette ble gjort i samtiden for å sikre seg at mynten var preget i sølv og ikke bare var en forsølvet bronsemynt. Dette forstyrer ikke preget så mye, men har senket vekten fra ca. 17 til ca. 15 gram. Prisen reflekterer dette.

Selges med ekthetsattest

"Det er som å føre ugler til Athen," sa man om noe som var overflødig. Vår tids versjon er å "føre sand til Sahara" eller "selge sukker til Cuba." Uglene var kallenavnet på athenernes flotte mynter. De finnes det en hel del av, men er stadig ettertraktet i samlermarkedet.

Athen var en rik bystat, og de rike athenerne levde godt. Den greske historikeren Thukydid (460-395 f.Kr.) bemerket at athenernes rikdom gjorde den like kjent med smaken av hjemmeproduserte produkter som utenlandske varer. På 400-tallet f.Kr. var Athen en meget rik bystat. De som hadde råd kunne nyte det beste som fantes; røyket fisk fra Hellesponten, storfekjøtt fra Italia, ost fra Syrakus og fikner og rosiner søte som drømmer fra Rhodos.
 
Det virker nesten urettferdig for myntsamlere at myntene athenerne valgte å produsere i denne perioden er så lite varierte. Men den konservative holdningen til myntene var kanskje grunnlaget for dens suksess. Mynten var gjenkjenbar over alt i Middelhavet, og de som drev med kontanter - salg og kjøp - ville alltid vite at uglemynten var av godt sølv og ikke minst; anerkjent overalt de måtte ferdes videre.
 
Athenerne var stolte av  myntene sine. Den athenske forfatteren Aristophanes (444-385 f.Kr.) skrev at myntene var de best pregede av alle mynter.
 
Tetradrakmen hadde stor kjøpekraft. Det gikk 6 oboler på hver drakme, og fire drakmer på hver tetradrakme. Tetradrakmen er å betrakte som en neve tusenlapper, eller en ukes lønn for en faglært håndverker. En advokat kunne koste 1 drakme om dagen, og de som stilte til jurytjeneste fikk 3 oboler som godtgjørelse for tapt inntekt. Et brød og litt vin ville typisk koste 1 obol.
 
Det var særlig to kilder til athenernes rikdom. Det ene var sølvfunnet i Laurion-gruvene, og det andre var tributt sendt til Athen fra partnerne i det forbundet de opprettet etter å ha slått perserne 480 f.Kr. I virkeligheten var det Deliske forbundet et athensk rike der den athenske uglemynten var tvungent betalingsmiddel blant alle medlemsbyene (de preget bare småvalører selv). Tributten fra medlemmene ble vist fram for Athens innbyggere gjennom store seremonier. Ett år tributten ble paradert gjennom gatene i forbindelse med en festival, så var det 400 sterke menn som hver bar en kurv med 25,5 kg sølv i form av 1500 nypregede tetradrakmer. Kanskje denne mynten, hvem vet?

Trykk Enter for å søke eller Esc for å lukke