Caracalla, denar, år 198-217, Mars

Område: Roma, keiserriket
Keiser: Caracalla (198-217)
Valør: Denar
Metall: Sølv
Referanse: Sear: 6819
Preget: Roma år 213
Kvalitet: 1+, bedre enn bildet viser
Vekt: 2,9 gram
Diameter: 1,8 cm

Caracalla var sønn av keiser Septimius Severus, som grep makten i 193. Caracallas egntlige navn var Lucius Septimius Bassianus, men han fikk navnet Antoninus av sin far keiseren. Det skyldes rett og slett at Septimius Severus ønsket å knytte linjene til Antoninus Pius (138-161). Det dynastiet representerte fred og velstand, noe Septimius også ønsket for sin slekt. Nå ble ikke sønnen kjent som Antoninus IV, men som Caracalla. Det tilnavnet fikk han etter en gallisk eller keltisk tettsittende kappe med hette, som han gjerne gikk rundt i (en slags hettegenser, kan man si).

I år 198, som 10-åring, ble Caracalla forfremmet til medkeiser. Geta, hans ett år yngre bror, ble gjort til medkeiser først i år 209. Caracalla ville ikke dele makten, og det var stadig rivaliseringer mellom de to brødrene. De kunne kjekle om detaljer og småting. Da faren døde under et felttog i England i 211  måtte de for en stakket stund spille en lykkelig og forent familie. Fasaden slo likevel snart sprekker, og Caracalla myrdet Geta i år 211. Historien skal ha det til at Geta døde i sin mors armer. Men, som med så mange politiske oppgjør var det flere offer enn bare hovedpersonen. Getas støttespillere ble også ryddet av veien, og man snakker om så mange som 20 000 mennesker. Som om ikke det var nok, så skulle Geta også forsvinne fra historiebøkene og offentligheten: Hans portretter ble skrapt vekk fra monumenter og fasader, ja, selv på mynter ser vi at portrettet blir filt bort. Caracalla fikk ord på seg for å være en grusom keiser. Numismatikere mener å kunne lese grusomheten i myntportrettene.

Likevel, Caracalla gjennomfører en av de aller største reformene i romersk historie: Han gjorde det slik at alle som bodde og levde innenfor grensene til keiserriket fikk romersk borgerskap. Dette var tidligere kun forbeholdt eliten, og det å være romersk borger ga spesielle privilegier. Nå fikk alle borgerskap, og det var et tidlig eksempel på universelle rettigheter. Noen skal ha det til at keiseren gjennomførte denne reformen fordi han ville øke skatteinntektene, eller sikre seg en større tilgang på soldater.

Keiser Caracalla ble drept da han planla en krig mot den romerske arvefienden partherne. Det er sannsynlig at mannen bak komplottet var lederen for livgarden, Macrinus, og han ble raskt etter utropt til keiser. Det slo ikke godt an, og han ble snart ryddet av veien. Den neste keiseren kom fra øst og fikk navnet Antoninus han også. Caracalla var populær blant soldatene, og den nye Antoninus trengte den støtten til å holde makten. Derfor nytt navn og navnelikhetens makt. Han ble senere kjent som Elagabalus, og var en ren skandale i romerske øyne og fullstendig forskjellig fra Caracalla.