Magnentius, majorina, år 350-353

Område: Roma, keiserriket
Keiser: Magentius (350-353)
Valør: Majorina
Metall: Billon, eller en legering av bronse og sølv
Referanse: Sear: 18820
Preget: Lugdunum år 351-52 (Lugdunum er dagens Lyon i Frankrike)
Kvalitet: 1+, fortsatt litt originalt sølvbelegg i feltene.
Vekt: 4,3 gram
Diameter: 2,3 cm

Magnentius var en romanifisert galler som tok makten ved et kupp i år 350. Keiserriket var da delt mellom Constantin Is sønner Constans (337-350) og Constantius II (337-361). Magentius fikk raskt støtte i Gallia, Britannia og Hispania. Constans ble drept. Like raskt som han kom til makten ble han møtt av andre utfordrere. Constantius II var opptatt i øst, og andre så sitt snitt til å erklære seg som keisere. Nepotianus tok makten i Roma, han var i slekt med Constantin I. På Balkan tok Vetranio makten, han var gift med en annen slektning av Contantin I. Constantius II måtte godta styret til Vetranio, men utnevnte også en annen slektning til kronprins (caesar): Constantius Gallus (350-354).

Nepotianus var den første som falt. Opprøret hans mot Magnentius ble grundig knust og liket ble bært rundt i byen. I dagene etter ble også moren drept sammen med flere støttespillere. Vetranio holdt stand og klarte å forhindre Magentius å ekspandere mot øst. Med det sikret han Constantius II tid til å samle styrker mot Magnentius. Vetranio frasa seg tronen og fikk en gullkantet pensjonsavtale med Constantius II. Magnentius ble deretter grundig slått på slagmarken og begikk selvmord ved å falle på sitt eget sverd. Den siste til å ryke ut av spillet var Gallus som ble drept i 354. Constantius II regjerte alene fram til 361.