Navnet agat stammer fra elven Acate/Achates (nå Dirillo) på Sicilia, Italia. Dette var en kjent lokalitet for denne steintypen allerede i antikken. I dag utvinnes agater til smykker, interiør og bruksgjenstander i en rekke land, bl.a. Brasil, Mexico, Madagaskar, Botswana og USA.
Agat er båndet kalsedon (en mikrokrystallinsk kvartsvariant) som gjerne dannes av at silisiumdioksid (SiO2), som er oppløst i vann, avsettes lagvis inni hulrom i lavabergarter. Dette kan skje når temperaturen er mellom 40 og 270oC. Agater finnes gjerne sammen med kvartskrystaller. De naturlige fargenyansene skyldes oftest ulike jernmineraler. Farger og mønster kan variere betydelig fra lokalitet til lokalitet og til og med innenfor en liten forekomst. Agater kan også farges kunstig, men har da som regel veldig skarpe farger.
De fleste brasilianske agater blir utvunnet fra nedbrutt vulkansk aske og basalt (lava) fra sent i perm-perioden (248-275 millioner år siden). Det vil si at de allerede var dannet noen titalls millioner år før de første dinosaurene levde.