Molybdenitt (bruddstykke)

Informasjon

Bruddstykke av molybdenitt med høy glans og en blågrå farge. Molybdenitt er et sulfidmineral som krystalliserer som heksagonale plater, gjerne i det som kalles hydrotermale systemer (krystallisering fra varme væsker).

Molybdenitt (molybdenglans) ble først beskrevet av den svenske mineralogen Johan Gottschalk Wallerius i 1747. Mineralets kjemiske sammensetning ble først bestemt omlag 30 år senere, da den tysk-svenske kjemikeren Carl Wilhelm Scheele identifiserte grunnstoffet molybden for første gang. Inntil da hadde navnet molybdenitt blitt brukt om både grafitt (C) samt det som er dagens molybdenitt (MoS₂), på bakgrunn av deres lignende egenskaper (de er begge veldig bløte, lar seg bøye og har lignende glans). Metallisk molybden ble først isolert og fremstilt i 1781 av den svenske kjemikeren Peter Jacob Hjelm.

I dag er molybdenitt vår hovedkilde til grunnstoffet molybden, et metall som er viktig i fremstillingen av ulike typer av stål. Norge har flere gode forekomster for molybdenglans. Under andre verdenskrig var tyskerne spesielt interessert i disse forekomstene, da de hadde et umettelig behov for høykvalitetsstål, og de forsøkte seg på drift flere steder i Norge.

Mineral: Molybdenitt (molybdenglans)

Kjemisk formel: MoS₂

Lokalitet: Follestad pukkverk, Asker, Akershus, Norge

Størrelse: 4,3 x 2,5 x 1,6 cm