Informasjon
Da Norge endelig skulle få egne mynter etter selvstendigheten opprettet Finansdepartementet en myntkomite på fem medlemmer til å ta seg av spørsmålet om utseende. De satt straks igang med arbeidet og endte på en serie mynter der arkitekt Henrik Bull (1864-1953) var sterkt inne. Komiteen arbeidet med gips- og støpejernsmodeller utformet av myntgravør Ivar Throndsen (1853-1932). Da komiteen bestemte seg for design, så var det opp til myntgravøren å lage pregestempler.
Den Kongelige Mynt preget da et lite antall eksemplarer av myntene etterhvert som de var klare for storproduksjon. Selv om man ikke var fornøyd med portrettene og utseendet til 2- og 1-kronen ble disse satt i produksjon ganske tidlig. Sølvmyntene ble prioritert, og portrettet ble først omarbeidet i 1909. Alle stemplene ble ikke laget samtidig, og både 50-, 25- og 10-øre måtte vente til produksjonen av de store sølvmyntene var igang.
Det var en stor operasjon for Den Kongelige Mynt, og det ble tatt beinharde prioriteringer med produksjonen. Verken 50-, 25- eller 10-øre ble satt i storproduksjon i 1908. I løpet av sommeren ble stemplene til bronsemyntene også klargjort og noen eksemplarer av 5-, 2- og 1-øre ble sendt til myntkomiteen og Finansdepartementet for deres godkjennelse.
Komiteens medlemmer var entusiastiske, men hadde noen ønsker om utbedringer. For eksempel mente de at kanten på myntene var for bred og ba om at den måtte gjøres smalere. Throndsen synes det var vanskelig å få gjort noe som helst på det stadiet man var.
Etter å ha tenkt seg om fant Ivar Throndsen ut at stemplene kunne freses for å gjøre kanten smalere og forsterke relieffet av trikvetrasymbolene. Da Den Kongelige Mynt igjen sendte en håndfull 5-, 2- og 1-ører til komiteen ble de endelig godkjent. Produksjonen av 5- og 1-ører ble satt i gang kort tid etter, men det ble ikke satt igang noen storproduksjon av 2-øringer.
Det var kun komitemedlemmene og Finansdepartementet som fikk se de nypregede 2-øringene, og det er verdt å merke seg at det ble laget to typer. Den første typen var den 2-øringen som ikke ble godkjent, men som måtte omarbeides. Denne ble det bare levert 8 stykker av før Throndsen omarbeidet stemplene og preget en ny serie. Den andre typen ble godkjent av komiteen, og denne typen er (med unntak av årstallet) helt lik de som ble preget fra 1909 og framover.
Det er dokumentert at følgende ble produsert:
Type I (tykk kant, svakt relieff på trikvetraene): 8 stk
Type II (smalere kant, bedre detaljer på trikvetraene): 5 stk
Den gangen var det normal praksis ved årets utgang å gi ett eksemplar av de ferdige myntene til offentlige samlinger og Finansdepartementet. Både Universitets Myntkabinett, Bergens museum og Myntens samlinger mottok eksemplarer av de ferdige myntene. Dette var mynter som ble lagt av underveis i produksjonen, men først regskapsført ved utgangen av året. Alle stempler som var en del av produksjonen rundt forslag til nye mynter ble destruert langt tidligere for å hindre at stemplene ble misbrukt.
Det er altså en svært sjelden norsk 2-øre vi har for salg her. Det ble aldri laget mer enn 8 stykker av denne type I, og det er verdt å merke seg at det eksemplaret som lå i Bruun-samlingen var type II. Samtidig vet vi at Kjell W. Riibe solgte en 2-øre 1908 i en auksjon høsten 1984 (tilslag på 20 000 + omkostninger den gangen). Det er ikke helt enkelt å se på bildet fra den gangen om det er type I eller type II som ble solgt. Da ble det skrevet i flere aviser at det fantes 8 stykker i offentlige samlinger, men denne opplysningen har vist seg å være en misforståelse. Vi kjenner ikke til noen eksemplarer i offentlig eie, men det er sannsynlig at dette finnes. Dessuten vet vi at det finnes et eksemplar i Hans Majestet Kong Haakon VIIIs samling på Det Kongelige Slott i Oslo.
Følgende eksemplarer av 2 øre 1908 er altså kjent:
Type I: 1 sikkert eksemplar (dette)
Type II: 1 sikkert eksemplar fra L. E. Bruun-samlingen solgt for 66.000 euro + salær 25.03.2026
Type I eller II: 1 eksemplar fra Riibes auksjon i 1984
Type II (mest sannsynlig): Kongen, Slottet, Oslo
Oppsummert vet vi om 4 eksemplarer av begge typene i privat eie. Kongen selger neppe.
Vårt eksemplar ble funnet i et pengeskrin og endte deretter på auksjon. Opplysningene i auksjonen var ikke forankret i kilder og dels feil (bl.a. ble det antydet at så mange som 20.000 eksemplarer ble produsert), så mynten ble etter vår oppfatning solgt ganske rimelig. Bruun-eksemplaret, som riktignok er i bedre kvalitet, men av en annen type, nådde godt over 700 000 kroner.
Dette er et liebhaberobjekt som har en interessant historie fra utformingen av det selvstendige Norges første ordinære myntserie. Denne mynttypen var i sirkulasjon til godt inn på 1970-tallet. Likevel kjenner vi ikke flere eksemplarer av dette årstallet enn de som er nevnt ovenfor.
Dette er en mynt for den som har alt eller vil ha noe uhyggelig sjeldent i samlingen. Vi har satt en pris som tilsvarer ca. 7 eksemplarer av den legendariske toøren fra 1968 som hadde et opplag på 3.467.
Som en del vårt omfattende arbeid med denne mynten har vi fått tilgang til dokumenter knyttet til produksjonen ved Den Kongelige Mynt. Den heldige kjøper vil få en pdf med utdrag av de relevante dokumentene.
******
Område: Norge
Konge: Haakon VII (1905-1957)
Valør: 2 øre
Årstall: 1908
Kvalitet: 1+
Vekt: 4,02 gram
Diameter: 2,094 cm
Tykkelse: 0,156 cm
