Julian II, okse, år 360-363

En historisk mynt i god kvalitet, med gode detaljer og godt preg. Julians oksemynt er den siste romerske mynten som ikke har kristne motiver - men så var den jo også utgitt av en keiser som selv ikke var kristen. 

Område: Roma, keiserriket
Keiser: Julian II "den frafalne" (360-363)
Valør: Dobbel majorina
Metall: Bronse
Preget: Heraclea år 362-363
Kvalitet: 1+/01
Vekt: 8,35 gram
Diameter: 3 cm
 

Den frafalne

Julian II (360-363) var mest kjent som den keiseren som beholdt de gamle gudene. Han ble kalt en frafallen av senere kristne forfattere. Da han kom til makten var kristendommen statens religion, og de kristne var redd han skulle gjeninnsette de gamle hedenske gudene. Hans mest berømte mynter er også de mest misforståtte, og førte til stor brudulje i hans samtid. Denne mynten har en enøyed okse på baksiden, og den blir oftest beskrevet som en Apis-okse. Keiseren selv deltok aktivt i ofringen av okser. Okser med Apis' kjennetegn var funnet i Egypt, og det bare bud om rikdom og seier.

De kristne ble oppildnet til opprør mot keiseren, og særlig i den overveiende kristne byen Antiokia ble det hett. Det er mulig myntmotivet kan ha hatt en effekt på innbyggerne, men mer sannsynlig var det at det var verdien på mynten som var avgjørende. Mynten blir oftest beskrevet som en pecunia majorina og skulle ha en verdi på 100 nummi. Derfor kalles den også en centenionales. På denne tiden var hovedmynten en solidus. Dette var en gullmynt som det teoretisk sett skulle være verd 12 000 nummi. Som så mange ganger i mynthistorien skulle det vise seg at gull var mer attraktivt enn bronse – og kursen falt på bronsemyntene. Folk følte at de ble lurt av den nye mynten, noe de hadde god grunn til. Julians okse-mynt hadde et høyt pålydende, men i realiteten hadde Julian devaluert verdien på pengene.

Det var motivet samtidens og ettertidens kristne historikere fokuserte på, og for dem var det et alvorlig tegn på keiserens frafall fra den sanne gud. Det var likevel mulighet for at de kristne hadde misforstått hele motivet. ”Statens trygghet” står det i innskriften rundt oksen, og det kan rett og slett bety at oksen skulle forestille keiseren selv. Oksen er et dyr som leder og beskytter flokken sin, akkurat slik en god keiser burde lede og beskytte undersåttene sine. Mynten skulle derfor egentlig framstille keiseren som en dyktig leder og beskytter, og ikke som en avgudsdyrker.