Informasjon
Område: Norge
Tema: Ville d'Orleans
Årstall: 1870
Referanse: Kvist nr. 47
Produsent: J. Tostrup
Kvalitet: 0, prakteksemplar
Vekt: 1,47 gram
Størrelse: 1,5 cm uten hempe
Franskmenn i knipe
Under den fransk-tyske krigen 1870-1871 ble den franske hovedstaden Paris beleiret av tyske tropper. Det førte til sult og nød, politisk krise og revolusjon. Men denne medaljen er et minne om løsningen på en av de dagligdagse problemene: Postgangen. Under beleiringen ble det gjort en del forsøk på å sende post ut av Paris. Blant annet ble det sendt kapsler med brev nedover kloakken og elven, men de var umulige å kontrollere. Mange av dem – sammen med posten – gikk tapt. Etterhvert ble det satt opp en rekke ballonger som skulle sikre at pariserne kunne sende livstegn til slekt og venner. Noen ballonger hadde mannskap. En av disse ballongene var Ville d'Orleans som ble sendt opp kl. 0015 den 25. november 1870. Ballongen var lastet med fem digre postsekker med tilsammen 100 000 brev. De hadde også noen brevduer de kunne sende beskjeder med. Det siste man hørte fra ballongen i Paris var da en av de ombord ropte «Vive la France!» før de forsvant i mørket.
Kaptein Paul Rolier førte ballongen, og med seg hadde han León Bézier. Ville d'Orleans kom på avveie, og fikk en rask ferd mot Norge – av alle steder. De to uheldige franskmennene hoppet av ved Lifjell i Telemark, mens ballongen fortsatte et stykke til før den havarerte i Krødsherad. Brødrene Harald og Klas Olsen Strand fant ballongflygerne og tok seg av de ble sendt videre.
Uten helt å planlegge det, så sto Rolier og Bézier for den første bemannede luftferden i Norge. De ble mottatt med vennlighet og entusiasme overalt hvor de dro. Men de måtte sendes hjem, og derfor ble det i januar 1871 holdt en større utstilling på Klingenberg i Christiania. Ballongen ble utstilt selvsagt, og mwtall fra ble brukt til å lage små medaljer som ble solgt til inntekt for «franske sårede og nødlidende.» Medaljene kunne forgylles eller forsølves på stedet mot et mindre tillegg i prisen. Utstillingen var populær og det ble solgt mer enn 2500 inngangsbilletter.
Hvor mange medaljer de fikk ut av batteriet er usikkert. Det er også noe usikkert hvor metallet kom fra. Tekniske historikere har festet seg ved batteriet, mens andre mener det var gassbrenneren om bord. Det siste er lite trolig da ballongene ble fylt med gass før avgang, og de var ikke ment å få påfyll underveis. Disse ballongene var planlagt å bare sveve rundt i noen timer til dek unne lande utenfor Paris. Men det var en laterne om bord, og den var drevet med batterier, så at noen av medaljene ble laget av disse er nok sannsynlig. Det var nok andre metallobjekter om bord som også ble smeltet ned. I alle fall må vi anta det. Det som er sikkert er at medaljene er minst like populære idag som den gang. Medaljer i praktkvalitet som denne er uhyre sjeldne. De fleste har et veldig avslitt belegg.
Teknologihistorikere banner litt inne i seg hver gang de ser denne medaljen. Ballongkurven er i dag utstilt på Teknisk museum, men mange historikere har også ønsket seg batteriet. (Som nok ikke var så stort som de forestiller seg.) Det er nok ingen vei tilbake for disse medaljene, som alltid har vært populære blant samlere og som ofte er svært undervurdert med hensyn til hvor sjeldne og historisk viktige de er. Noen ganger er det mye historie i en liten medalje.
