Informasjon
SOLGT ETTER KORT TID
Område: Norge
Konge: Carl XIV Johan
Valør: 1/3 riksdaler (?), Kastemynt til kroningen 7. september 1818
Metall: Sølv
Referanse: Kvist nr. 9
Kvalitet: 1+, pent tonet eksemplar
Vekt: 10,93 gram
Størrelse: 3 cm
Den siste kastemynten
Kong Carl XIV Johans norske kastepenning er nesten en helt identisk kopi av den svenske kastemynten som ble laget for hans kroning i Stockholm 11. mai 1818. Svenskene hadde en tradisjon for å kastemynter som gikk tilbake til kong Gustav I Wasas kroning i 1528. Da kongen skulle krones i Trondhjem 7. september 1818 var det gått flere hundre år siden siste kroning i Norge, og noen norsk tradisjon for slike kroningsmynter forelå ikke.
Det var greve, og feltmarskalk, Carl Mörner (1755-1821) som 26. februar 1818, foreslo for kongen å prege kastemynter. Mörner var stattholder i Norge fra 1816 til 1818, da han mer eller mindre frivillig gikk av med «Nationens Agtelse og Erkjendelighed» og trakk seg tilbake til Sverige.
Mörner mente det ikke ville koste mye å få laget kastemyntene, og at det å kaste dem ut blant publikum ville være «til stor fornøyelse for folk av de lavere klasser.» Det var så lite man likevel gjorde for dem, mente han. Selve kroningsseremonien og festlighetene rundt den var jo for eliten.
Kong Carl Johan synes det var en god ide, og beordret at det ved myntverket i Kongsberg skulle preges 1000 eksemplarer. Disse ville han bruke til å dele ut ved kroningen og ved hans reise gjennom landet. Det var Gregorius Middelthun (1779-1831) som fikk oppdraget med å gravere kastemynten, og det var også han som senere graverte Carl Johans norske mynter.
Da kongen endelig var kronet, så foreskrev programmet for dagen at «Stiftamtskriveren i Trondhjem til Hest, eskorteret af 50 Mand af det Trondhjemske ridende Jægercorps med Officerer,» skulle kaste ut «de til dette Brug prægede Kroningsmynter paa alle Byens Torve og aabne Pladse.»
Kroningsmynter, kastepenninger eller kroningsmedaljer; alle tre begrepene ble brukt om sølvstykkene som ble kastet ut i Trondhjem den dagen. Det ble preget 3501 eksemplarer, i tillegg til en del avslag på andre mynter. De svenske kastemyntene tilsvarte gjerne 2 mark eller 1/3 riksdaler, men ble solgt for langt mer allerede samme dag de ble kastet ut. Den norske veide rundt 11 gram og ble preget i nesten helt rent sølv, og synes ikke å ha en plass i myntrekken. Det var neppe heller særlig viktig, kastemyntene var først og fremst symboler på kongens rikdom og gavmildhet og var ment som suvenirer.
Utkastelsen av mynter «voldte megen Tumult i de tætte Menneskemasser,» forteller legen og fengselsdirektøren Anders Daae i 1906, «og blev derfor ikke gjentaget ved de senere kroninger.» Denne påstanden gjentas også på Det norske kongehus' offisielle nettsider, men helt nøyaktig er det likevel ikke. Det var neppe noen stor overraskelse for de ansvarlige at folk hev seg over myntene, det var dette grev Mörner omtalte som fornøyelser for de lavere klasser. Det var forventet, og utenriksministeren mente at hele arrangementet hadde gått «ganska ordentlig och anständigt» for seg.
Det var først etter kong Carl XIV Johans begravelse 26. april 1844 i Stockholm, det ble besluttet å avskaffe tradisjonen med kastemynter. Da var følelsene at det medfølgende «folkträngsel, oordning och bullersamma uppträden» ikke passet seg ved høytidlige anledninger. Noen flere kastemynter ble ikke laget i Sverige, og derfor heller ikke i Norge.
Til kong Carl XVs kroning i Trondhjem 5. august 1860 ble det derfor preget 1000 kroningsmedaljer. Disse ble delt ut til de som var tilstede ved kroningen, sammen med et eksemplar av kantaten.
