Informasjon
Samling med 18 postfriske frimerker fra den tyske hyperinflasjonen i perioden 1921–1923. Pålydende varierer fra 0,05 mark (5 pfennig) helt opp til 10 000 000 mark. Flere av merkene har overtrykk, for eksempel 5 000 mark på 0,40 mark og 2 000 000 mark på 200 mark. Den ekstreme prisstigningen i perioden gjenspeiles tydelig i disse frimerkene og gir et sterkt inntrykk av tidens dramatikk.
Selv om dette er såkalte inflasjonsutgaver (infla-utgaver), er frimerkene trykt på kvalitetspapir med vannmerke og i klare, fine farger. Designet er gjennomført og tiltalende, til tross for at merkene i utgangspunktet var rene bruksgjenstander. Se portotabellen nedenfor informasjon om den stadig stigende kostnaden ved å sende et brev innenriks i Tyskland.
Frimerkene er montert på et kort som egner seg godt for trygg oppbevaring. Ønsker du å plassere dem i album, anbefaler vi både våre frimerkealbum og pinsett.
Område: Tyskland, Det tyske riket
Pålydende: 0,05–10 000 000 mark
Kvalitet: Postfrisk, utmerket ubrukt kvalitet
Portokostnad for innenriks brev i Tyskland 1921–1923
| Periode | Portoperiode (omtr.) | Porto for standardbrev |
|---|---|---|
| 1921 | Stabil fase | 60 pfennig |
| Tidlig 1922 | Moderat inflasjon | 2–3 mark |
| Slutten av 1922 | Tiltagende inflasjon | 10 mark |
| Januar 1923 | Inflasjonen akselererer | 20 mark |
| April 1923 | Kraftig prisstigning | 100 mark |
| Juni 1923 | Galopperende inflasjon | 1 000 mark |
| Juli 1923 | 3 000 mark | |
| 24. august 1923 | Portoperiode 16 | 20 000 mark |
| September 1923 | 250 000 mark | |
| 1. oktober 1923 | 2 000 000 mark | |
| Midten av oktober 1923 | 10 000 000 mark | |
| 1.–4. november 1923 | 100 000 000 mark | |
| 5.–11. november 1923 | 1 000 000 000 mark | |
| 12.–19. november 1923 | 10 000 000 000 mark | |
| Slutten av november 1923 | Rett før valutareformen | 50–80 milliarder mark |
Den tyske hyperinflasjonen er et av verdenshistoriens mest tragiske kapitler. Bakgrunnen var de enorme krigserstatningene Tyskland ble pålagt etter første verdenskrig. Betalingene måtte skje i utenlandsk valuta eller gull, og for å skaffe dette trykket landet enorme mengder papirpenger for å kjøpe valuta på det åpne markedet.
Produksjonen var av kolossale dimensjoner. I tillegg til Riksbanken var 30 papirfabrikker, 29 klisjéfabrikker og 144 trykkerier involvert i seddelproduksjonen. Riksbanken alene hadde rundt 7 200 ansatte på dette tidspunktet.
Prisene steg i et rasende tempo. Bare mellom juni og oktober 1923 økte prisen på et brød fra 2 400 mark til hele 680 000 000 mark. På kafeer og restauranter annonserte kelnerne nye priser hver halve time. Kontanter mistet raskt sin verdi og ble nærmest ubrukelige. Da inflasjonen endelig ble stanset og en stabil valuta innført, var landet økonomisk og sosialt ruinert. Utallige liv var ødelagt, og forholdene la grunnlaget for nazistenes maktovertakelse mindre enn ti år senere.
Denne billedserien gir et sterkt visuelt inntrykk av kaoset i perioden: [lenke].
Erfaringene fra hyperinflasjonen preger fortsatt tysk politikk og samfunn. For eksempel er det vanlig i Tyskland å gi barn gullmynter i dåps- og bursdagsgaver – som en langsiktig trygghet for fremtiden.
