Slabbing under debatt 1/2
(Del 1 av 2)
Slabbing av mynt synes å være et aktuelt tema blant myntsamlere i dag. Tredjeparts gradering av mynter startet i USA, og de amerikanske firmaene PCGS og NGC er markedsledende. Det er særlig amerikanske mynter som graderes av slike firma og forsegles i plast, populært kalt slabs. I dag er det særlig i det amerikanske og asiatiske markedet slabs er populært, mens det fortsatt er mer uvanlig i Europa. Det europeiske myntmarkedet er stort og velfungerende, og det er derfor svært attraktivt for graderingsfirmaene som forsøker å utvide sin forretningsvirksomhet her. Hvorfor slabbing ikke har tatt av i Europa lå som bakgrunn da det ble invitert til paneldebatt i Berlin 2. februar.
Panelet besto av Michael Chou fra Champion auctions i Hongkong, Sam Speigel fra Heritage Auctions, Arne Kirsch fra IAPN (foreningen for profesjonelle mynthandlere), Marius Heidelmann fra det sveitsiske myntverket og Christopher Raab fra den tyske handlerforeningen. Ursula Kampmann var ordstyrer og ledet debatten.
Nettopp den tyske handlerforeningen mener slabs hindrer medlemmene deres i å vurdere mynter profesjonelt. Det sentrale for Raab var om tyske handlere kunne grarantere for mynten de solgte. Dersom mynten ligger i en slab, så kan man ikke undersøke randen, vekten, klangen eller overflaten på mynten. Slabben er derfor til hinder for en profesjonell vurdering.
Tilsvarende argumenter ble ført av Kirsch. IAPN har også sin egen komité for å vurdere om mynter er ekte eller falske, det internasjonale byrået for bekjempelse av falske mynter. Avgjørelsen der er bindende for alle medlemmer av foreningen. IAPN har idag rundt 100 medlemmer og regnes som den mest prestisjefylte handlerforeningen i verden.
Auksjonsfirmaene så annerledes på saken.
Michael Chou har drevet auksjonsfirma i Hongkong siden 1996, og sa at det i dag var umulig å selge en mynt i markedet dersom den ikke var slabbet. Slabbing var positivt fordi selve graderingen ble gjort uavhengig av auksjonsfirmaet. Auksjonsresultetene er avhengig av graden på mynten, og en høy grad ga bedre resultater. Han nevnte et eksempel der samme type mynt gikk for vidt ulike priser på grunn av graderingen. 35 000 dollars i MS63, deretter 73 000 dollars i MS65 og hele 93 000 dollar i MS66. Han understreket at MS63-mynten var meget attraktiv. Katalogverdien på mynttypen var 10 000 dollars i UNC.
Tilsvarende argumenter ble ført av Sam Spiegel. Heritage opplever også at samlere starter å selge samlingen omtrent med en gang de starter den. Amerikanske samlere selger ut mynter når de skaffer seg samme mynt i bedre kvalitet. At mynten er gradert og forseglet i plast gjør den mer likvid i markedet – altså enklere å selge. Med en tredjeparts gradert mynt, så vet man hva man får når man byr på auksjonen. For eksempel vil en mynt som er tidligere anhengt eller pusset ikke få full gradering, men slabben vil være merket med hva som er feil med mynten. Det er en stor fordel for kundene å vite hva de byr på framfor å finne ut hva som er feil med mynten i etterhånd.
Begge sider begrunnet sine synspunkter ut fra sine erfaringer. Den europeiske tilnærmingen var rettet mot å kunne garantere ektheten på myntene, mens den amerikanske og asiatiske tilnærmingen fokuserte på konserveringsgraden og likviditeten til myntene.
