Gjennom 700 år var solidusen den viktigste mynten i Europa. Solidus betyr stabil eller varig, og det var den faktisk: Det var fra først til sist en mynt preget i nesten helt rent gull og i en fast vekt på ca. 4,50 gram.

Både germanske høvdinger og indiske handelsmenn satt stor pris på mynten – den var en kilde til rikdom og velstand. Den var et statussymbol også, og mange slike mynter ble gjort om til smykker i utkanten av det mektige romerriket og det senere bysantinske riket.

Det var Constantin den Store (306-337) som innførte mynten ca. 309 e.Kr. Han var ellers den første keiseren som konverterte til kristendommen. Både mynten og kristendommen holdt seg, selv om det vestlige romerriket ble erobret av barbarene knapt 150 år etter Constantins død. Den østlige delen av riket ble snart kalt det bysantinske riket, og der preget av solidusen i flere hundre år. Det nyter vi godt av idag, som kan kjøpe en fin antikk gullmynt for en rimelig penge.

Gull var mye sjeldnere i antikken enn det er idag. De store gullfunnene i Australia, Alaska og USA var enda ikke gjort. Det er kanskje ikke overraskende at de bysantinske keiserne innførte et strengt forbud mot å eksportere gullmynter til «barbarene». Romersk rikdom, som de kalte det, skulle tilfalle romere og ikke barbarer.

Solidusen ble brukt i store handelstransaksjoner og til å betale skatt. Gullmyntene sirkulerte ikke som vanlig mynt. På markedene brukte man bronsemynter av ulik størrelse. Sølvmynter ble det nesten aldri laget noen av, og da de ble preget så var det kanskje bare for å dekke opp mangel på gullmynt.

Handelsmenn som skulle betale skatt måtte derfor bruke sine bronsemynter og kjøpe gullmynter på det åpne markedet. Man er ikke sikker på om det var noe fast forhold mellom bronsemynt og gullmynt, så markedsprisen på gull kunne variere.

All Verdens Mynter har et lite utvalg bysantinske solidi (flertallsform av solidus) for salg. Det er pene mynter i svært god kvalitet. De har alle sammen myntglans, og bare minimal slitasje. De ser nesten like fine ut idag som for nesten 1400 år siden. Solidusen er fortsatt en varig verdi, også for samlere.

Se utvalget: Middelaldermynt.

Dette er en liten samling små (1,5-2 cm), skarpe, fine, originale og ureparerte rovdinosaurtenner. De er kjøpt direkte fra lokale utgravere nær funnstedet utenfor Taouz i Øst-Marokko nær grensen til Algeria. Tennene er funnet i de såkalte Kem Kem Beds som ble avsatt i kystnære våtmarksområder for 93,9-100,5 millioner år siden (Cenomanian i krittperioden). Dette var et område med en svært rik fauna, og det er funnet et stort mangfold av fossile tenner, knokler, m.m. fra dinosaurer, krokodiller, skilpadder, flygeøgler, andre reptiler, fisk, m.m. Denne tanntypen er forøvrig mye sjeldnere å finne i disse lagene enn for eksempel spinosaurus- og krokodilletenner.

En del av fossilene fra Kem Kem Beds er identifiserte på artsnivå, men siden mange tenner og knokler er funnet løse uten forbindelse til den opprinnelige skallen eller det øvrige skjelettet er det vanskelig eller umulig å si sikkert hvilken art eller slekt de hører til. Mange fossilhandlere rundt i verden selger denne typen dinosaurtenner som "raptortenner". "Raptor" ble et folkelig begrep etter Jurassic World-filmene på 1990-tallet. Ordet viser imidlertid til slektninger av Velociraptor som tilhørte dromaeosaurusfamilien (Dromaeosauridae).  Siden det hittil ikke har blitt vitenskapelig dokumentert dromaeosaurus-fossiler i Kem Kem Beds blir det derfor misvisende å bruke begrepet "raptortenner" om disse.

En del forskere heller nå mot at det er mer sannsynlig at små rovdinosaurtenner av den typen som selges her hører til abelisaurusfamilien (Abelisauridae), men bare fremtidig forskning vil avklare dette. Inntil det foreligger sikre forskningsresultater og identifikasjonsnøkler for tenner av denne typen kommer vi til å selge disse som "liten uidentifisert rovdinosaurtann". Det er det i alle fall ingen tvil om.

Myntene fra Tarent er blant antikkens flotteste mynter. De er kunstnerisk fullt på høyde med andre samtidige og langt mer kostbare mynter. Taras heter idag Taranto, og ligger nesten inne i vinkelen på hælen på den italienske støvel. I sin tid ble hele området kalt Magna Graecia - eller Stor-Hellas. Mange greske byer etablerte kolonier i området.

Tarent ble grunnlagt av utvandrere fra Sparta litt før 700 f.Kr. Selvsagt finnes det både en mytisk og en historisk fortelling om hvordan byen ble opprettet. La oss ta den historiske først. Da man skulle ta en såpass risikabel reise, og i tillegg etablere en koloni, så rådførte grekerne seg med orakelet i Delfi. Det gjorde også spartanerne, og deres ekspedisjonsleder Phalantus fikk vite at han skulle etablere en by der han følte regn fra en skyfri himmel. Orakelet var kjent for sine snodige formuleringer. Da de etableringslystne spatanerne kom til stedet de ønsket å anlegge byen, så hadde de store problemer med å fordrive de barbarene som allerede brodde der. Motstanden ble slått hardt ned, men de lykkes likevel ikke å erobre land eller etablere en by. 

Det ble fortalt at Phalantes var så frustrert at han satt seg ned med sin kone, og hun begynte å gråte over å se sin mann så frustrert og nedslått. Tårene falt på hodet hans, og han husket hva orakelet hadde sagt. Hun het Aethra, som betyr himmel på gresk. Spådommen handlet om henne. Phalantes fikk ny tro på seg selv, og spatanerne fikk ny kampglød.

Den natten lykkes de å erobre den største og mest fremgangsrike byen i området - Tarent.

Tarent var en suksessfull havn,  og byens velstand og vekst kom med det. Den mytiske opprinnelsefortellingen hadde også tilknytning til havet. Det hadde seg nemlig slik at Neptun - som så mange andre greske guder - fikk et barn med en vakker nymfe. Han fikk navnet Taras. Sønnen trivdes selvsagt på havet, men en gang var han uheldig og skuta sank. Som den gode far han var, så sendte Neptun en delfin for å redde sønnen. Delfinen bragte Taras til land, og der etablerte han en by.

Denne mytiske opprinnelsesfortellingen fikk selvsagt plass på tarentinernes mynter. Der finner vi Taras ridende på en delfin. Dette myntmotivet behold byen i flere hundre år, og det eneste som skiller de ulike utgavne fra hverandre, bortsett fra tidenes kunstneriske smak, er ulike smådetaljer. Taras holder kanskje et skjold på en utgave, og på en annen holder han en liten delfin i hånda. Eller stempelskjæreren har plassert noen bølger under Taras og delfinen. Ja, det er detaljer og vekt, selvsagt. De opprinnelige utgavene veide nær 8 gram, og var fullverdige todrakmer (eller didrakmer). Senere utgaver veier ned mot 6,5 gram.

All Verdens Mynter har fått inn et lite utvalg slike tarentinske didrakmer. De er av den tyngre utgaven, og er i god kvalitet alle sammen. Dessuten er de alle sammen godt sentrert, slik at motivet er mest mulig komplett. Vi har lagt tre stykker i nettbutikken, og vi har noen flere i butikken i Ullevålsveien 13. Priser fra 2650 til 4150 kroner, priset ut fra kvalitet og sjeldenhet. Alle er preget melleom 325 og 281 f.Kr, og er garantert ekte.

Se mynt 1, mynt 2 og mynt 3 i nettbutikken.

Mynten du ser ved siden av denne teksten er en Mexico 8 reales uten år, men preget 1720-22. De ble preget under kong Philip Vs regjeringstid, og det var José Eustaquio de León som var ansvarlig for utmyntningen.

Disse myntene kommer fra Akerendam, som la ut fra Texel 23. januar 1725, sammen med to andre skip. Målet var den nederlandske kolonien Batavia i Indonesia, og de skulle seile om de britiske øyene og nedover mot Kapp det Gode Håp. Så langt kom ikke Akerendam, under et voldsomt uvær forliste skipet utenfor Runde på Sunnmøre 8. mars 1725. Hele mannskapet på 200 mann omkom. De to andre skipene nådde Batavia i november og desember 1725. De var da helt uvitende om skjebnen til Akerendam. Nordmenn berget allerede samme år noen kister med mynter, men det aller meste ble liggende. Der lå de til noen dykkere oppdaget vraket i 1972.

Rundemyntene ble fordelt mellom finnerne, den norske og nederlandske stat. Totalt er det registrert 8121 mexicanske 8-realere fra Rundeskatten.

Mange mynter var i dårlig forfatning etter 247 år på havbunnen, og de var dekket av all slags smuss og tilvekster. Noen mynter ble forsiktig renset, og vi har fått inn noen av de bedre fra skatten.

Internasjonalt kaller man disse myntene cobs, og de dukker innimellom opp i skattefunn fra forliste spanske skip i Karibia.. Cobs ble preget i Amerika i flere hundre år. Det var en effektiv og enkel måte å prege sølvmynter på, men de ser kanskje ikke så vakre ut sammenlignet med andre mynter. Historisk sett er det viktige mynter, da alle ble preget av sølv fra Amerika. Arbeidsforholdene ved sølvgruvene var forferdelige, og det ligger mye blod i en slik cob-mynt. Vi har et godt utvalg Rundemynter i nettbutikken. Du finner garantert et eksemplar som passer din samling.