(Del 1 av 2)
Slabbing av mynt synes å være et aktuelt tema blant myntsamlere i dag. Tredjeparts gradering av mynter startet i USA, og de amerikanske firmaene PCGS og NGC er markedsledende. Det er særlig amerikanske mynter som graderes av slike firma og forsegles i plast, populært kalt slabs. I dag er det særlig i det amerikanske og asiatiske markedet slabs er populært, mens det fortsatt er mer uvanlig i Europa. Det europeiske myntmarkedet er stort og velfungerende, og det er derfor svært attraktivt for graderingsfirmaene som forsøker å utvide sin forretningsvirksomhet her. Hvorfor slabbing ikke har tatt av i Europa lå som bakgrunn da det ble invitert til paneldebatt i Berlin 2. februar.
Panelet besto av Michael Chou fra Champion auctions i Hongkong, Sam Speigel fra Heritage Auctions, Arne Kirsch fra IAPN (foreningen for profesjonelle mynthandlere), Marius Heidelmann fra det sveitsiske myntverket og Christopher Raab fra den tyske handlerforeningen. Ursula Kampmann var ordstyrer og ledet debatten.
Nettopp den tyske handlerforeningen mener slabs hindrer medlemmene deres i å vurdere mynter profesjonelt. Det sentrale for Raab var om tyske handlere kunne grarantere for mynten de solgte. Dersom mynten ligger i en slab, så kan man ikke undersøke randen, vekten, klangen eller overflaten på mynten. Slabben er derfor til hinder for en profesjonell vurdering.
Tilsvarende argumenter ble ført av Kirsch. IAPN har også sin egen komité for å vurdere om mynter er ekte eller falske, det internasjonale byrået for bekjempelse av falske mynter. Avgjørelsen der er bindende for alle medlemmer av foreningen. IAPN har idag rundt 100 medlemmer og regnes som den mest prestisjefylte handlerforeningen i verden.
Auksjonsfirmaene så annerledes på saken.
Michael Chou har drevet auksjonsfirma i Hongkong siden 1996, og sa at det i dag var umulig å selge en mynt i markedet dersom den ikke var slabbet. Slabbing var positivt fordi selve graderingen ble gjort uavhengig av auksjonsfirmaet. Auksjonsresultetene er avhengig av graden på mynten, og en høy grad ga bedre resultater. Han nevnte et eksempel der samme type mynt gikk for vidt ulike priser på grunn av graderingen. 35 000 dollars i MS63, deretter 73 000 dollars i MS65 og hele 93 000 dollar i MS66. Han understreket at MS63-mynten var meget attraktiv. Katalogverdien på mynttypen var 10 000 dollars i UNC.
Tilsvarende argumenter ble ført av Sam Spiegel. Heritage opplever også at samlere starter å selge samlingen omtrent med en gang de starter den. Amerikanske samlere selger ut mynter når de skaffer seg samme mynt i bedre kvalitet. At mynten er gradert og forseglet i plast gjør den mer likvid i markedet – altså enklere å selge. Med en tredjeparts gradert mynt, så vet man hva man får når man byr på auksjonen. For eksempel vil en mynt som er tidligere anhengt eller pusset ikke få full gradering, men slabben vil være merket med hva som er feil med mynten. Det er en stor fordel for kundene å vite hva de byr på framfor å finne ut hva som er feil med mynten i etterhånd.
Begge sider begrunnet sine synspunkter ut fra sine erfaringer. Den europeiske tilnærmingen var rettet mot å kunne garantere ektheten på myntene, mens den amerikanske og asiatiske tilnærmingen fokuserte på konserveringsgraden og likviditeten til myntene.
"Dig glemmer aldrig Danmarks land!
Omkring din ære nu sig Himlen hvælver.
Du Daniel Rantzau's ligemand!
Du søn af Einar Tambeskiælver!"
Kan det sies bedre? Olaf Rye (1791-1849) var soldaten fra Telemark som ikke sverget troskap til den svenske kongen Carl XIII. Han dro istedenfor til Danmark, og gjorde karriere der. Han falt i krigen mot Tyskland i 1849. Han fikk en plass oppkalt etter seg på Grünerløkka i Oslo. Medaljen som ble utgitt til hans ære finner du hos oss.
Denne medaljen var en av flere som ble laget i Storbritannia for salg til det danske markedet. Den ble laget i 1850, og dette eksemplaret er preget i såkalt britanniametall. Det var en tinnlegering som var veldig populær på 1800-tallet. Det var mykt og lett å prege, og medaljene fikk fine detaljer.
Det å samle norske medaljer, eller medaljer med tilknytning til Norge, er utfordrende og lærerikt. Det er mange sider ved historien vår som står i fare for å bli glemt, men som medaljene minner oss om.
All Verdens Mynter er en del av Naturens Mangfold, og det er Kjetil Kvist som er ansvarlig for avdelingen. Han har i en årrekke arbeidet med norske medaljer, og har utgitt tre kataloger på norske medaljer og skrevet en rekke artikler om emnet. Hos oss kan du trygt handle medaljer og andre numismatiske samlerobjekter. Og vi kjøper gjerne samlinger eller bedre enkeltobjekter fra deg.
Se medaljen her: Link.
Gjennom 700 år var solidusen den viktigste mynten i Europa. Solidus betyr stabil eller varig, og det var den faktisk: Det var fra først til sist en mynt preget i nesten helt rent gull og i en fast vekt på ca. 4,50 gram.
Både germanske høvdinger og indiske handelsmenn satt stor pris på mynten – den var en kilde til rikdom og velstand. Den var et statussymbol også, og mange slike mynter ble gjort om til smykker i utkanten av det mektige romerriket og det senere bysantinske riket.
Det var Constantin den Store (306-337) som innførte mynten ca. 309 e.Kr. Han var ellers den første keiseren som konverterte til kristendommen. Både mynten og kristendommen holdt seg, selv om det vestlige romerriket ble erobret av barbarene knapt 150 år etter Constantins død. Den østlige delen av riket ble snart kalt det bysantinske riket, og der preget av solidusen i flere hundre år. Det nyter vi godt av idag, som kan kjøpe en fin antikk gullmynt for en rimelig penge.
Gull var mye sjeldnere i antikken enn det er idag. De store gullfunnene i Australia, Alaska og USA var enda ikke gjort. Det er kanskje ikke overraskende at de bysantinske keiserne innførte et strengt forbud mot å eksportere gullmynter til «barbarene». Romersk rikdom, som de kalte det, skulle tilfalle romere og ikke barbarer.
Solidusen ble brukt i store handelstransaksjoner og til å betale skatt. Gullmyntene sirkulerte ikke som vanlig mynt. På markedene brukte man bronsemynter av ulik størrelse. Sølvmynter ble det nesten aldri laget noen av, og da de ble preget så var det kanskje bare for å dekke opp mangel på gullmynt.
Handelsmenn som skulle betale skatt måtte derfor bruke sine bronsemynter og kjøpe gullmynter på det åpne markedet. Man er ikke sikker på om det var noe fast forhold mellom bronsemynt og gullmynt, så markedsprisen på gull kunne variere.
All Verdens Mynter har et lite utvalg bysantinske solidi (flertallsform av solidus) for salg. Det er pene mynter i svært god kvalitet. De har alle sammen myntglans, og bare minimal slitasje. De ser nesten like fine ut idag som for nesten 1400 år siden. Solidusen er fortsatt en varig verdi, også for samlere.
Se utvalget: Middelaldermynt.
Dette er en liten samling små (1,5-2 cm), skarpe, fine, originale og ureparerte rovdinosaurtenner. De er kjøpt direkte fra lokale utgravere nær funnstedet utenfor Taouz i Øst-Marokko nær grensen til Algeria. Tennene er funnet i de såkalte Kem Kem Beds som ble avsatt i kystnære våtmarksområder for 93,9-100,5 millioner år siden (Cenomanian i krittperioden). Dette var et område med en svært rik fauna, og det er funnet et stort mangfold av fossile tenner, knokler, m.m. fra dinosaurer, krokodiller, skilpadder, flygeøgler, andre reptiler, fisk, m.m. Denne tanntypen er forøvrig mye sjeldnere å finne i disse lagene enn for eksempel spinosaurus- og krokodilletenner.
En del av fossilene fra Kem Kem Beds er identifiserte på artsnivå, men siden mange tenner og knokler er funnet løse uten forbindelse til den opprinnelige skallen eller det øvrige skjelettet er det vanskelig eller umulig å si sikkert hvilken art eller slekt de hører til. Mange fossilhandlere rundt i verden selger denne typen dinosaurtenner som "raptortenner". "Raptor" ble et folkelig begrep etter Jurassic World-filmene på 1990-tallet. Ordet viser imidlertid til slektninger av Velociraptor som tilhørte dromaeosaurusfamilien (Dromaeosauridae). Siden det hittil ikke har blitt vitenskapelig dokumentert dromaeosaurus-fossiler i Kem Kem Beds blir det derfor misvisende å bruke begrepet "raptortenner" om disse.
En del forskere heller nå mot at det er mer sannsynlig at små rovdinosaurtenner av den typen som selges her hører til abelisaurusfamilien (Abelisauridae), men bare fremtidig forskning vil avklare dette. Inntil det foreligger sikre forskningsresultater og identifikasjonsnøkler for tenner av denne typen kommer vi til å selge disse som "liten uidentifisert rovdinosaurtann". Det er det i alle fall ingen tvil om.
Myntene fra Tarent er blant antikkens flotteste mynter. De er kunstnerisk fullt på høyde med andre samtidige og langt mer kostbare mynter. Taras heter idag Taranto, og ligger nesten inne i vinkelen på hælen på den italienske støvel. I sin tid ble hele området kalt Magna Graecia - eller Stor-Hellas. Mange greske byer etablerte kolonier i området.
Tarent ble grunnlagt av utvandrere fra Sparta litt før 700 f.Kr. Selvsagt finnes det både en mytisk og en historisk fortelling om hvordan byen ble opprettet. La oss ta den historiske først. Da man skulle ta en såpass risikabel reise, og i tillegg etablere en koloni, så rådførte grekerne seg med orakelet i Delfi. Det gjorde også spartanerne, og deres ekspedisjonsleder Phalantus fikk vite at han skulle etablere en by der han følte regn fra en skyfri himmel. Orakelet var kjent for sine snodige formuleringer. Da de etableringslystne spatanerne kom til stedet de ønsket å anlegge byen, så hadde de store problemer med å fordrive de barbarene som allerede brodde der. Motstanden ble slått hardt ned, men de lykkes likevel ikke å erobre land eller etablere en by.
Det ble fortalt at Phalantes var så frustrert at han satt seg ned med sin kone, og hun begynte å gråte over å se sin mann så frustrert og nedslått. Tårene falt på hodet hans, og han husket hva orakelet hadde sagt. Hun het Aethra, som betyr himmel på gresk. Spådommen handlet om henne. Phalantes fikk ny tro på seg selv, og spatanerne fikk ny kampglød.
Den natten lykkes de å erobre den største og mest fremgangsrike byen i området - Tarent.
Tarent var en suksessfull havn, og byens velstand og vekst kom med det. Den mytiske opprinnelsefortellingen hadde også tilknytning til havet. Det hadde seg nemlig slik at Neptun - som så mange andre greske guder - fikk et barn med en vakker nymfe. Han fikk navnet Taras. Sønnen trivdes selvsagt på havet, men en gang var han uheldig og skuta sank. Som den gode far han var, så sendte Neptun en delfin for å redde sønnen. Delfinen bragte Taras til land, og der etablerte han en by.
Denne mytiske opprinnelsesfortellingen fikk selvsagt plass på tarentinernes mynter. Der finner vi Taras ridende på en delfin. Dette myntmotivet behold byen i flere hundre år, og det eneste som skiller de ulike utgavne fra hverandre, bortsett fra tidenes kunstneriske smak, er ulike smådetaljer. Taras holder kanskje et skjold på en utgave, og på en annen holder han en liten delfin i hånda. Eller stempelskjæreren har plassert noen bølger under Taras og delfinen. Ja, det er detaljer og vekt, selvsagt. De opprinnelige utgavene veide nær 8 gram, og var fullverdige todrakmer (eller didrakmer). Senere utgaver veier ned mot 6,5 gram.
All Verdens Mynter har fått inn et lite utvalg slike tarentinske didrakmer. De er av den tyngre utgaven, og er i god kvalitet alle sammen. Dessuten er de alle sammen godt sentrert, slik at motivet er mest mulig komplett. Vi har lagt tre stykker i nettbutikken, og vi har noen flere i butikken i Ullevålsveien 13. Priser fra 2650 til 4150 kroner, priset ut fra kvalitet og sjeldenhet. Alle er preget melleom 325 og 281 f.Kr, og er garantert ekte.
Se mynt 1, mynt 2 og mynt 3 i nettbutikken.
Mynten du ser ved siden av denne teksten er en Mexico 8 reales uten år, men preget 1720-22. De ble preget under kong Philip Vs regjeringstid, og det var José Eustaquio de León som var ansvarlig for utmyntningen.
Disse myntene kommer fra Akerendam, som la ut fra Texel 23. januar 1725, sammen med to andre skip. Målet var den nederlandske kolonien Batavia i Indonesia, og de skulle seile om de britiske øyene og nedover mot Kapp det Gode Håp. Så langt kom ikke Akerendam, under et voldsomt uvær forliste skipet utenfor Runde på Sunnmøre 8. mars 1725. Hele mannskapet på 200 mann omkom. De to andre skipene nådde Batavia i november og desember 1725. De var da helt uvitende om skjebnen til Akerendam. Nordmenn berget allerede samme år noen kister med mynter, men det aller meste ble liggende. Der lå de til noen dykkere oppdaget vraket i 1972.
Rundemyntene ble fordelt mellom finnerne, den norske og nederlandske stat. Totalt er det registrert 8121 mexicanske 8-realere fra Rundeskatten.
Mange mynter var i dårlig forfatning etter 247 år på havbunnen, og de var dekket av all slags smuss og tilvekster. Noen mynter ble forsiktig renset, og vi har fått inn noen av de bedre fra skatten.
Internasjonalt kaller man disse myntene cobs, og de dukker innimellom opp i skattefunn fra forliste spanske skip i Karibia.. Cobs ble preget i Amerika i flere hundre år. Det var en effektiv og enkel måte å prege sølvmynter på, men de ser kanskje ikke så vakre ut sammenlignet med andre mynter. Historisk sett er det viktige mynter, da alle ble preget av sølv fra Amerika. Arbeidsforholdene ved sølvgruvene var forferdelige, og det ligger mye blod i en slik cob-mynt. Vi har et godt utvalg Rundemynter i nettbutikken. Du finner garantert et eksemplar som passer din samling.
En ekte mynt fra Asterix & Obelix og hans tapre gallere? Joda, det er mulig. Det er ikke helt enkelt å plassere den berømte landsbyen som skapte så mye hodebry for Julius Caesar. Men det er ingen tvil om at landsbyen lå helt nord i Gallia, og det er stor sannsynlighet for at den lå i området til coriosolitene. Her møtte den virkelige Julius Caesar stor motstand rundt 50 f.Kr., og en del av deres mynter, statsfinanser kan man kanskje si, ble funnet på en av kanaløyene. Der ble de kanskje lagt for å sikre verdiene mot Caesars plyndretokt.
Det sies at kelterne ikke var redd for noe annet enn at himmelen skulle falle i hodet på dem. Det er et gjennomgangstema i Asterix, også. Nå har vi heldigvis unngått å få himmelen i hodet, men enkelte biter har jo falt ned; for eksempel fra Månen, Mars, asteroiden Vesta og en del andre uidentifiserte himmellegemer. Disse er en perfekt match til en slik mynt.
All Verdens Mynter har fått inn noen ganske få mynter fra coriosolitene, og vi selger dem enten alene – eller sammen med en del av himmelen som har falt ned på jorda.
Velg deg en meteoritt, eller spør etter anbefalinger.
Dette er en gave til en som har absolutt alt fra før. Se vårt utvalg i nettbutikken:
Asterix & Obelix nr. 1, Asterix & Obelix nr. 2, Asterix & Obelix nr. 3, Asterix & Obelix nr. 4 og Asterix & Obelix nr. 5.
